PERFEKT
Jeg har alltid vært en sunn og frisk jente. Jeg kommer fra et skilsmisse hjem, men et
lykkelig og velsignet hjem. Jeg vokste opp i et fint område. Barnevennlig. Jeg var
populær på skolen. Jeg så på meg selv som ganske pen, selv om det alltid var noen
som var noe mer. Gradvis lærer du hva samfunnet mener skjønnhet er. Gradvis
lærer du at perfekt er noe som er typisk. Og når du blir noe eldre går det opp for
deg at selv kvinnene på femti ser yngre og freshere ut enn deg.
Du kan ikke skille et bilde fra et retusjert et. Du klarer ikke skille skuespillerinnene
fra modellene, eller popstjernene fra pinup jentene. Gradvis søker du etter den
perfekte skjønnhets kremen. Den som gjør at du ser retusjert ut selv etter netter på
byen. Perfeksjoneringen sniker seg opp på oss. Jeg føler meg fortsatt unik og
eksotisk. Jeg er fortsatt annerledes og interessant.
Å bli mamma forandret fullstendig synet mitt på meg selv, og synet på skjønnhet.
Perfeksjonering i den kvinnelige verden er ikke lenger å ha perfekt hud, lange
øyevipper, fyldige lepper og en perfekt kropp. Perfekt er for meg å være fruktbar.
Det å være i stand til å bære frem et barn. En gutt eller en jente. En som ligner en selv,
bare i en ny og bedre utgave. En som ligner på deg selv og den mannen du elsker. Å være
en mamma får meg til å føle meg som en Gudinne. Løvinnen som ingen kan knuse. Dette er
bare den helt overfladiske, likevel den vakre delen av det.
Den ubeskrivelig, nesten ufattelige følelsen, av å ligge her i hotellrommet mitt og se
bort på barnesengen. Der det ligger en baby. Min baby. Det er ubegripelig. Når skjedde
det? Hvordan? Jeg befinner meg i en helt ny dimensjon. En dimensjon som bare de
som har båret frem et barn befinner seg i. Jeg har en annen oppfatning av livet nå.
Jeg kjenner meg selv bedre. Mannen min og jeg har møttes på et høyere nivå. En
arena bare han og jeg kjenner. Jeg forstår mamma bedre nå. Og pappa. På mange
måter er det å føde et barn en slags nøkkel. Nøkkelen til livet. Nøkkelen til
kunnskap, visdom og forståelse. Det å være gravid, og det å føde. Hele prosessen –
inkludert dramaet og det hormonelle helvete – låser opp den sanne deg.
Min sønn. Min sanne kjærlighet. Han er nøkkelen til den fullstendige versjonen av
meg. Han er min dør ut i fremtiden. Han er min ridder ut i udødeligheten. Jeg lurer
på om min neste dimensjon i livet kommer når jeg en gang blir bestemor?
Skjønnhet og perfeksjonering i mitt liv er mer enn hva reklamen sier.
Bare Tanker
Jennifer Moi,
Singapore, juli 2008
No related posts.
